tirsdag 24. september 2013

Hvorfor blir noe oppned og speilvendt på en veldig feil måte?

Ad. neste ukes møte i The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway.

Festkomiteen har sett på saker som har innkommet og har avvist de fleste medlemmers fordummende forslag.

 
Eksempel 1: Grenfinkens hekkeplass.
Siden et av medlemmene påberoper seg kunnskaper innenfor fotokunsten, vil vi ta for oss innsendte problemstilling:


Hvorfor blir noen oppned og speilvendt på en veldig feil måte, i mange henseende?


Eksempel 1: Her har fotografen fått tatt et bilde av den sjeldne fuglen grenfinkens hekkeplass. Som en ser, er dette en meget typisk hekkeplass. (Grenfinken hekker 238 ganger i året, stort sett for moro skyld, trekker sydover hvert femte år og har med en del løsfugler hjem). Som en ser har fotografen her fanget hekkeplassen i et flott perspektiv. Grenfinkens spor er ferske og fanget på en utrolig måte. 


Eksempel 2: Grenfinkens hekkeplass
Fotografen har også velvillig sendt inn bilde nr. to, her benevnt som eksempel 2. Her skjer det noe underlig, mener fotografen. Som vi ser er perspektivet endret, grenfinkens spor er borte. Fotografen mener han har brukt timelapse-innstilling, noe som vi kan bekrefte, ved nærmere øyesyn.

Vi ser også at det er tre timer mellom bildene og har funnet følgende forklaring. Ved eksempel 1 er fotografen ved godt mot, skarp og klar. Ved eksempel 2, tre timer etter, har fotografen sovnet, og kroppen har segnet om, selv om kameraet fortsatt er aktivt, klarer fotografen å holde perspektivet, men er altså på en måte oppned og i beste fall speilvendt i forhold til eksempel 1. 



Eksempel 3: fra grevens feriealbum
Mange har klaget inn vår allvitende holdning og litt arrogante anskuelse på livet. Denne gang føler vi at The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway har tunge beviser i vår begrunnelse, i det fotografen ved innsendelse også hadde en del av sine siste feriebilder vedlagt.

Om dette var for å glede oss i en kommende høst, vites ikke, men svarene kom til oss først ved eksempel 3, hvor fotografen fortsatt har timelapsen på, underveis til varmere strøk. Her sover greven og er på vei inn i en nærmest oppned og speilvendt stilling, hvorpå det er kun det blonde sovende innslaget på hans høyre skulder som hindrer en total turn-over. Vi ser likevel grevens håndfaste innstilling og omtanke for ting rundt seg, selv i søvne. 

Eksempel 4: fra grevens feriealbum

I feriealbumet som vi av privathensyn selvsagt ikke skal vise her, ser vi også hvordan greven lever sine glade dager. Hertugen av Forstaden var med som tidsvitne og kan bekrefte vår historie. Nærmest kommer han i eksempel 4, hvor solbeskyttelsen var veldig god tanke, mens vettet helt tydelig er på vei bort og immanent fraværende, siden han allerede sitter under en parasoll.

I eksempel 5 har vi ikke klart å innhente opplysninger om, vi ser at ikke alt er som her i hjemlandet og feriereise er bestilt.

Altså, konkluderer vi følgende: Greven har intet greie i det hele tatt på fotografering og bør kan hende med hell skru av timelapse,-funksjonen og i beste fall gi opp denne hobbyen.

Eksempel 5 - fra grevens ferialbum

Dette tilsier ikke mangel på andre kunnskaper, selv om de ennå ikke er modnet frem og blitt synlige, likevel ønsker vi greven selvsagt velkommen til neste ukes viktige møte i The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway. Mer enn det vet ikke vi!

For de lesere som ikke er kjent med grenfinken, har vi funnet frem følgende bevingede ord om fuglearten av greven av Nabbetorp:

Grenfinken, ikke så mange som har sett denne.
Vever og liten, burgunderrød av farge
lever den i våre sydlige skoger her nord.
Stolt rager den i svartorens kroner.
Redene bygger den svartorene ytterst ved sjøkanten,
i beltet hvor sumpen og sivøyene råder.
Utilgjengelig for de fleste.
Grenfinkens sang er smålydt, nesten umerkelig.
Ennå er den ikke på ornitologers
hungrige artsobservasjonslister, slik at den får leve i fred.
Leve i fred for fotografers blinkende fotolinser
og brautende menneskestimlende utkikkspunkter,
store stillesittende mennesker med kikkerter,
termoser, mobilmeldinger og matnister.
Jeg er vel den eneste som har sett grenfinken
og jeg forteller aldri noen om dens tilholdssted.
Grenfinken, vever og vakker, måtte den få leve i fred!