onsdag 25. desember 2013

Godt nytt år!


Greven av Nabbetorp har brukt hele året i 2013 etter å finne noe som kunne glede jubilanten jarlen av Narnte. Han fant ingenting som han trodde jarlen likte og måtte til slutt finne en historie. Siden jarlen er utpreget kikker, i bedre kretser også kalt ornitolog, så ble historien en som handlet om, ja?, riktig!, en fugl.

Høsten kom brått, med regn og kulde. Den lille fuglen hadde ikke rukket å fly med de andre. Der sto den alene igjen, frøsen og kald. En elg kom forbi og så den puslete skapningen. «Stå stille, sa elgen, så skal jeg gi deg varme». Fuglen sto stille og ble dynget ned i elgens varme skitt. Det varmet riktignok, men… Fuglen sto der nå med skitt opp til halsen, i det en rev kom forbi. «Jeg skal gjerne hjelpe deg opp», sa reven. «Åh, takk», sa fuglen, glad for å slippe all dritten. Reven nappet tak i hodet på fuglen, ristet den litt og spiste den.

En død fugl, en mett rev, hva kan en så lære av dette?
Ikke alle som prøver å trekke deg ned i skitten, mener noe ondt med det. Og ikke alle som prøver å trekke deg opp av skitten, vil deg vel.

Et godt og bedre år i 2014 ønskes de fleste!
 

søndag 15. desember 2013

Jarlen av Narnte har passert 60!

I brevbunkene og avisutklippene fra Jarlens høyst ventede 60-årsdag, sitter redaksjonen igjen med tårekvalt røst og nesegrus beundring over denne opphøyde person, kun vår lille venn i Nord-Korea slår dette.

Vi skal kort redegjøre for hans små bedrifter:
Hvorfor dette nøste?
  • Æresmedlem av Narnte Asyl Bohemene, som sjåfør og betterwisser
  • Doktorat i Narnte Asyl Geographic Channel med tildelt drone
  • Et ivrig medlem NAIV – et forum for svakere sentralstimulerende oppfølging av medlemsmassen!
  • Medlem av The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway.
  • Medlem av Narnte Tankesmie og travellers, en voksende og minst bærekraftige del av virksomheten!
  • Medlem av Narnte måfo, vårt selvsikre tippelag, som vi forventer mer av i fremtiden!
  • Man to the Lady in the (moon-)shine of the Lake Sorgenfri
Ved siden av dette er han en ivrig hobbyfotograf, hobbyornitolog og hobbymaler. Det går også rykter om hans roman...

Fortsatt uten en tweed-dress og kilt, men med flagg, er han også med, under tvil, i den skotske klubben i Narnte.

Ikke mange kan si med hånden på hjertet, å ha oppnådd såpass lite, med så mye godt humør!

Lykke til de neste 60, åndsfrende!

Generalsekretær Gunnar Stromness-Andresen

fredag 1. november 2013

Når galt går verre...

Når en graver en grav for andre, er det ofte lett å havne i den selv.

Skitt au, snart helg! 1. november 2013
Vi har tidligere påpekt bløtekake-effekten når byens fyllmasser blir dumpet i Sorgenfrigropa på ett allerede usikkert grunnsystem.

De røde lastebilene dumper høyst ulikt avfall her, året i gjennom, med kommunens velsignelse (og besparelse). Dette lukter urent!

Siste ord er ikke sagt!


tirsdag 24. september 2013

Hvorfor blir noe oppned og speilvendt på en veldig feil måte?

Ad. neste ukes møte i The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway.

Festkomiteen har sett på saker som har innkommet og har avvist de fleste medlemmers fordummende forslag.

 
Eksempel 1: Grenfinkens hekkeplass.
Siden et av medlemmene påberoper seg kunnskaper innenfor fotokunsten, vil vi ta for oss innsendte problemstilling:


Hvorfor blir noen oppned og speilvendt på en veldig feil måte, i mange henseende?


Eksempel 1: Her har fotografen fått tatt et bilde av den sjeldne fuglen grenfinkens hekkeplass. Som en ser, er dette en meget typisk hekkeplass. (Grenfinken hekker 238 ganger i året, stort sett for moro skyld, trekker sydover hvert femte år og har med en del løsfugler hjem). Som en ser har fotografen her fanget hekkeplassen i et flott perspektiv. Grenfinkens spor er ferske og fanget på en utrolig måte. 


Eksempel 2: Grenfinkens hekkeplass
Fotografen har også velvillig sendt inn bilde nr. to, her benevnt som eksempel 2. Her skjer det noe underlig, mener fotografen. Som vi ser er perspektivet endret, grenfinkens spor er borte. Fotografen mener han har brukt timelapse-innstilling, noe som vi kan bekrefte, ved nærmere øyesyn.

Vi ser også at det er tre timer mellom bildene og har funnet følgende forklaring. Ved eksempel 1 er fotografen ved godt mot, skarp og klar. Ved eksempel 2, tre timer etter, har fotografen sovnet, og kroppen har segnet om, selv om kameraet fortsatt er aktivt, klarer fotografen å holde perspektivet, men er altså på en måte oppned og i beste fall speilvendt i forhold til eksempel 1. 



Eksempel 3: fra grevens feriealbum
Mange har klaget inn vår allvitende holdning og litt arrogante anskuelse på livet. Denne gang føler vi at The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway har tunge beviser i vår begrunnelse, i det fotografen ved innsendelse også hadde en del av sine siste feriebilder vedlagt.

Om dette var for å glede oss i en kommende høst, vites ikke, men svarene kom til oss først ved eksempel 3, hvor fotografen fortsatt har timelapsen på, underveis til varmere strøk. Her sover greven og er på vei inn i en nærmest oppned og speilvendt stilling, hvorpå det er kun det blonde sovende innslaget på hans høyre skulder som hindrer en total turn-over. Vi ser likevel grevens håndfaste innstilling og omtanke for ting rundt seg, selv i søvne. 

Eksempel 4: fra grevens feriealbum

I feriealbumet som vi av privathensyn selvsagt ikke skal vise her, ser vi også hvordan greven lever sine glade dager. Hertugen av Forstaden var med som tidsvitne og kan bekrefte vår historie. Nærmest kommer han i eksempel 4, hvor solbeskyttelsen var veldig god tanke, mens vettet helt tydelig er på vei bort og immanent fraværende, siden han allerede sitter under en parasoll.

I eksempel 5 har vi ikke klart å innhente opplysninger om, vi ser at ikke alt er som her i hjemlandet og feriereise er bestilt.

Altså, konkluderer vi følgende: Greven har intet greie i det hele tatt på fotografering og bør kan hende med hell skru av timelapse,-funksjonen og i beste fall gi opp denne hobbyen.

Eksempel 5 - fra grevens ferialbum

Dette tilsier ikke mangel på andre kunnskaper, selv om de ennå ikke er modnet frem og blitt synlige, likevel ønsker vi greven selvsagt velkommen til neste ukes viktige møte i The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway. Mer enn det vet ikke vi!

For de lesere som ikke er kjent med grenfinken, har vi funnet frem følgende bevingede ord om fuglearten av greven av Nabbetorp:

Grenfinken, ikke så mange som har sett denne.
Vever og liten, burgunderrød av farge
lever den i våre sydlige skoger her nord.
Stolt rager den i svartorens kroner.
Redene bygger den svartorene ytterst ved sjøkanten,
i beltet hvor sumpen og sivøyene råder.
Utilgjengelig for de fleste.
Grenfinkens sang er smålydt, nesten umerkelig.
Ennå er den ikke på ornitologers
hungrige artsobservasjonslister, slik at den får leve i fred.
Leve i fred for fotografers blinkende fotolinser
og brautende menneskestimlende utkikkspunkter,
store stillesittende mennesker med kikkerter,
termoser, mobilmeldinger og matnister.
Jeg er vel den eneste som har sett grenfinken
og jeg forteller aldri noen om dens tilholdssted.
Grenfinken, vever og vakker, måtte den få leve i fred!
 




tirsdag 5. mars 2013

Eventyret om den deilige prisessen

Vi takker Demokraten for godt valg av leserbrev!

Eventyret om den «attråverdige prinsessen» som ingen klarte å holde fingrene fra…

Det var en gang en liten landsby og i landsbyen bodde det en prinsesse, som var så deilig og attråverdig, at ingen klarte å vende blikket bort fra henne. Og som i mange andre landsbyer klarte heller ikke mennene å holde fingrene vekk. Året i gjennom var hennes ynde like praktfull, vår, sommer og høst, som vinter.

Hun fikk sitt første påtvungne sommerkyss, mens landsbyhøvdingen var på ferie og hans griske stedfortreder eglet seg innpå og visst ble det en liten episode som satte sine spor. Men som alle andre folkevalgte, ble dette dysset ned til intet. Etter denne episoden fikk sommerstedfortrederen ny tjeneste i hovedstaden blant landets lovvokterne (!) og prinsessen fikk være i fred i lang tid.

Så etter en tid prøvde landsbyens fjollete, solariumsbrune fotballgutter seg, men de fikk også nei. «Drømmerier, så teit og kun løpe etter en ball», sa hun og vrikket lett forførende til de alle i sitt lårkorte skjørt. Ingen av de fikk smake hennes deilige kropp, men de fikk fortsatt løpe etter lærkula, overbetalt av landsbyens folkevalgte og rike menn, selv om alle visste at dette ikke var til noen nytte for landsbyens ve og vel.

Med årene ble hennes ynde og utseende om mulig enda mer deilig, til og med byens fornemme fruer kom til å kalle henne en «lekkerbisken» og en «indrefilet». Prinsessen var ikke opptatt av slikt smisk og fortsatte sitt enkle liv. Hun elsket dyrene og fuglene og kunne bruke mange timer på og kun høre og se de på nært hold. Nesten som i eventyret oppsøkte fuglene henne og sang for henne verdens vakreste låter. Da var prinsessen som lykkeligst i livet.

Men lykken er ofte kortvarig, også for prinsessen. Byens grådigste menn, folkevalgte som rikmenn, bestemte seg for å gifte henne bort. Valget kom for dagen i landsbyens rådsal, prinsessen skulle giftes bort til landsbyen griskeste mann, en eldre, tykk og sukkerglad mann. Han hadde hele livet tjent penger på sukkerhungrige mennesker og kjøpt halve landsbyen av de folkevalgte for en billig penge. Så billig at gjentjenester og slett vennskap ikke var til å unngå. Den griske mannen ville imponere prinsessen med en egen japansk hage og store akvarier med all verdens sjødyr i fangenskap, betalt av landsbyens midler.

Og hun som elsket friheten og dyre- og fuglelivet over alt i verden! Prinsessen gråt sine tårer over det kommende giftemålet og visste verken ut eller inn, annet enn den fortred den falske lovens vokter en gang hadde gjort henne. Hun gråt og gråt, til en dag en fugl satte seg på hennes skulder og kvitret: «Aldri la noen gjøre deg fortred, du er for verdifull og unik for det!» Prinsessen var ikke dummere enn at hun visste at dette var kongens ord og egentlige lov i landet hun bodde i.  Og prinsessen reiste seg opp, med nytt mot, samlet byens folkevalgte og griske menn i skjønn forening i byens rådsal. Her utbasunerte hun: «Hør min vevre røst! La meg få være i fred! Jeg vil ikke ha noe å gjøre med noen av dere, jeg vil leve mitt liv i fred, er det for mye forlangt?»

De fleste visste hva som var rett og galt, og for en gangs skyld var det så åpenbart at ingen turde gå skammens vei, så de forble stumme og lot henne være i fred med fuglekvitteret sitt. Så måtte den feite sukkemannen lete opp en ny mø og fortsette å sutte på sin gamle karamell. Og se, landsbyens folkevalgte ble kanskje en liten tanke klokere og med færre «slette venner», med litt mindre griskhet som mantra, men det er vel for mye forlangt, selv i et eventyr!

Snipp, snapp, snute, vi får håpe at vår vakre «prinsesse» har livets rett! Leve Nabbetorpdammene! Skjønnheten må oppleves, og bevares for kommende generasjoner! Litt skremmende at noen har tanker om å tjene seg rike på en sjelden grønn lunge!

Med hilsen Narnte Asyl Bohemene, Østsiden, Fredrikstad, forkjempere for det verdifulle liv som ikke har en egen stemme, hvis en ikke tar seg tid til å lytte!

Greven av Nabbetorp – Gunnar Stromness-Andresen og Jarlen av Narnte – Kai Edvard Rønning

torsdag 28. februar 2013

Valgets kvaler

Vi prøver ut klesdrakten...
Vi har fått høre at paven har avgått og nu er det ingen pave.

I mellomtiden og gjerne for en ordinær periode (til døden skiller oss ad) stiller vi gjerne opp.

Ideen med å være to, er kanskje ikke så dum, da det må være en meget hard jobb som sliter på.

Noen endringer vil en måtte regne med! Ave Maria! Søknad er herved sendt...

fredag 22. februar 2013

Bruddstykker fra det litterære selskap

I en meget usammenhengende aften, med løs regi, har vi fått tilsendt dette referat, hvor noen små glimt, som kan ligne en slags samtale: Greven: «Nei, nu, dette må jeg ta en lengre samtale med meg selv om.» Greven til jarlen: «Kan de ta frem porteføljen over Asia-aksjene?» Jarlen delte med oss en lengre utgreiing om anførselstegn, stadig avbrutt av greven. Greven redegjorde for trekken i aftenens tente vedovn. Jarlen delte med seg selv sin store kunnskap om fugler, hvor greven kom med innspill på lydene han har hørt i de siste dagene. Skarven fikk sitt. Medlemmene har på hver sin kant noe i emning, så neste bokhøst blir aldri den samme, om den noen gang har vært det. Også vår venn og velgjører fra Byens marker var innom det litterære selskap. Dagen etterpå var de fleste medlemmer trukket inn i sitt eget forfatterskap igjen. Dette viser at formen på vårt litterære selskap har sin egenverdi, da medlemmene tross alt får lettet hjertet, selv om ikke alltid en diskuterer det samme temaet til den samme tid. Invitasjonen til marsmøtet vil mest sannsynlig komme.   (Referat ført på skrivemaskin).

onsdag 20. februar 2013

Innkalling til februarmøte i The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway

The cultural, artistic, philosophical and literary society of Narnte, Norway har møte onsdag 20. februar.

Møtet vil ta for seg livets tristesser, medlemmers litterære arbeid og felles innspill på dette. Aftenens spesielle tema blir Skottland, da foreningens adelige innslag, har aner herifra.

Drikke medtages, etter eget følt behov og dumskap, Slainte mhath!

mandag 18. februar 2013

Mammut-prisen 2013

Vårt kjære og nu mere pr-glade medlem, Jarlen av Narnte, har i dag fått den høyst fortjente Mammut-prisen. Denne er tildelt på Mammutsalgets første dag, og da det som kjent er opptil 80 % rabatt i disse dager, fant tildelingskomiteen grunn til å trekke minst 80 % også av prispengene. Med en påregnet p-avgift, på prisvinnerens regning, kom han likevel godt ut av det, med et flott bokverk. Av de ganske uvanlige tildelingsreglene, medfølger det en galla-aften for Asylets litterære komite, på pris-vinnerens regning.
 
Vi gratulerer med Mammut-prisen 2013!

torsdag 14. februar 2013

Magistratløkken / Gravene ved Nabbetorp


Ja, så har politikerne ødslet så mye av fellesskapets eiendommer, at nå skal hver politiker bruse litt med fjæra! Nå skal den eneste løkka i sentrumsnært område gis bort! Og det er planlagt til et fantasiprosjekt med et Seaworld. Vi ville ikke vært bekjent av dette: http://www.peta.org/features/lives-stolen-by-seaworld.aspx Neida, vi stresser ikke, bare å få bygd ut i område vil kreve millioner og år i bare arkelogiske utgravinger (http://www.unimus.no/photos/khm/29250/?f=html) hvis en ikke tar en "Moland Pedersen", som sist. Det går nok mot en blå høst og vi istemmer disses standpunkt, enn en lettvint løsning.

La nå gravene og løkka være! Vi trenger grønne lunger!

fredag 18. januar 2013

Toner i rødt ved Narnte!

Nye hall på Unger Fabrikker
Unger Fabrikker er vår nabo, og siden gifttønnene ble funnet på 80-tallet, har det stort sett vært stille. I forståelse for sysselsetting, såpelukt og støy, synes vi deres nye hallen til grader er ganske rød og volumiær. Men det bryr de seg vel ikke om. Maken til arroganse og fargeblindhet!




Vi kan således lese fra deres bedriftshjemmeside: "We at Unger appreciate moderation and diversity and encourage each other to practice safety and care for one another."
Da er utsikten fortsatt rød, men litt friere når vi vender nesen sydover.
Vi synes dette er litt i overkant, selv til de å være!

Mens fargeblindheten kan unnskyldes, kan på ingen måte denne måten å behandle naboers utsikt på unnskyldes!

Usj!